Equinors metode: Slik når Norge klima-ambisjonene

22.12.2022
fb_n
tw_n
in_n
Foto: Karoline Rivero Bernacki / Equinor

Equinor har laget en industriell plan for Norge, kalt Norway Energy Hub, et forpliktende bidrag for at landet kan nå sine klimamål raskere. Planen kan utløse investeringer på anslagsvis 350 milliarder kroner i perioden 2025-2035. Equinor ser for seg å investere rundt 100 milliarder. 250 milliarder vil måtte komme fra andre private investorer. Det blir det arbeidsplasser av.

En av dem som har jobbet mye med planen er Kjetil Visnes, seniorrådgiver for myndighet- og samfunnskontakt i Equinor, da dette handler om politikk og politiske prioriteringer.

– Det begynte med klimaplanen for industrien lansert i januar 2020, der Stortinget til slutt fastsatte at målet for reduksjon i utslippene skal være 50% innen 2030. For å kunne bidra til dette må vi samle kreftene på tvers av forretningsområdene i selskapet. Vi måtte finne ut hvordan vi kan etablere nye verdikjeder med de byggesteinene vi allerede har, forklarer Visnes.
 

FIRE BYGGESTEINER

Det er klart at fire hovedkomponenter må til: først redusere utslippene fra produksjonen i Norge, industrialisering av havvind, kommersialisere CCS (karbonfangst og lagring) og undersøke muligheten for å etablere en industriverdikjede rundt hydrogen.
 
– Vi så at alle prioriteringer var preget av ambisiøse mål for 2050, og mindre av det som trengs umiddelbart og i de nærmeste årene for faktisk å nå 2050-målet. Hvor må vi gjøre investeringsbeslutninger inntil 2030 som har effekt i 2035 slik at vi er på vei mot de store målene 15 år senere? Dette ble ledesnoren for vårt arbeid, framholder Visnes og viser til planen:
Kjetil Visnes, seniorrådgiver for myndighet- og samfunnskontakt i Equinor har jobbet mye med Equinors industrielle plan for Norge, Norway Energy Hub.

50 MILLIARDER FOR Å REDUSERE UTSLIPP

Equinor vil sammen med partnerne de neste årene investere 50-70 milliarder for å redusere utslipp. Videre verdiskapning må skje innenfor rammene av klimapolitikken og både produksjon og produkter må avkarboniseres. Verdiskapingen fra olje- og gassproduksjonen er grunnlaget for investeringene framover.
 

INDUSTRIALISERING AV HAVVIND

Industriplanen legger til rette for å industrialisere havvind. Det vi si at det treffes investeringsbeslutninger for utbygging av totalt 10 GW havvind (6,5 GW bunnfast og 3,5 GW flytende) som vil komme i drift i perioden 2030-2035. Dette vil gi tilgang på ca. 45 TWh fram mot 2035. Det tilsvarer ca. fire ganger så mye som er nødvendig for elektrifisering av sokkelen i samme periode og vil sikre norske leverandører et tidlig og forutsigbart hjemmemarked. Siden dette har norske myndigheter satt seg et mål om 30 GW med havvind innen 2040.
 

TRANSPORT OG LAGRING AV CO2

Equinor mener at transport og lagring av CO₂ vil være en kommersiell tjeneste innen 2030. For at det skal kunne skje, må Norge etablere et system for ordinære lisenstildelinger for CO₂ lagring og legge til rette for 10-15 nye lisenser for CO₂-lagring på norsk sokkel. Dette muliggjør en stegvis økning i CO₂-lagringskapasitet på norsk sokkel opp til 40 millioner tonn per år innen 2035. 40 millioner tonn er mer enn forventede CO₂-utslipp i Norge i 2035.
 

HYDROGEN - BYGGE OG OPPSKALERE SAMTIDIG

For hydrogen vil det være nødvendig å oppskalere produksjon og bygge markeder i parallell. Det vil kreve at Norge bidrar til en gradvis og samtidig utbygging av marked og produksjonskapasitet. Sikre kostnadseffektive løsninger, både for produksjonsanlegg og for infrastruktur som trygger markedsadgang. Ta det første steget på 2 GW kapasitet for hydrogenproduksjon fra naturgass, med en gradvis økning til en kapasitet på 10 GW i 2040. Supplere lavutslippshydrogen med grønt hydrogen for å utnytte etablert infrastruktur.
 

KREVER STATLIG RISIKOAVLASTNING

Teknologiene og markedene for disse verdikjedene har en varierende grad av modenhet. For å utløse investeringene er det derfor nødvendig med statlig risikoavlastning. Norge har mulighet til å la CO₂-avgiften virke to ganger. CO₂-avgiften har gjennom 30 år bidratt til å redusere utslippene på norsk sokkel. Nå kan inntektene fra avgiften brukes til å finansiere energiomstillingen i og av Norge. I planen er det forutsatt at økningen i CO₂-avgift skal brukes til klimatiltak og omstilling.
 

FLERE TUSEN ARBEIDSPLASSER

En CCS-industri med 40 millioner tonns kapasitet for transport og lagring vil skape 1000+ arbeidsplasser i utbyggingsfasen og 2-300 faste arbeidsplasser når dette er i operasjon. En havvindindustri med global konkurransekraft vil kunne gi anslagsvis 30 000 arbeidsplasser i 2050 (basert på ca. 20% av det globale markedet). Hydrogen har et betydelig potensial som landbasert industri. Fram mot 2040 vil dette i utbyggingsfasen kunne skape titusenvis av årsverk og gi 1000-2000 arbeidsplasser i operasjonsfasen.
Ingrid Vervik Salte
Innholdsprodusent
 
fb_n
tw_n
in_n

Andre artikler

Næring
Trives på Forus og venter vekst
Næring
Huddlestock Fintech klare for det nordiske markedet: Vil demokratisere formuesforvaltning
Næring
Normal åpner butikk på Tvedtsenteret