Hvilke muligheter gir deling av solkraft på bygninger? En ny ordning for å dele egenprodusert, fornybar strøm trådte i kraft 1. oktober i år. Det betyr at flere kan produsere strøm på eget bygg uten å betale nettleie og elavgift. Dette var tema for frokostmøte torsdag 19. oktober i regi av Forus Næringspark og Grønn by.

Først ut var Maria Therese Mikkelsen, fast advokat i Advokatfirmaet Selmer, et firma som satser på fornybar energi og bidrar til kunnskap om regulatoriske krav og jobber med å sette opp avtaler på området. Hun redegjorde for status i dag; at delingsordningen kun gjelder én strømmåler og ett gårds- og bruksnummer og at dette er en utfordring for eksempel for borettslag. I tillegg er det en avgrensing på 1 megawatt i effekt. 

Viktig med avtaler

Videre understreket hun hvor viktig det er å ha avtaler på plass for å dele. Da er det tre ulike måter å dele på: dynamisk fordeling tilpasset forbruk, lik fordeling eller en valgfri fordeling, for eksempel etter en brøk slik borettslag bruker for å fordele fellesutgifter. Men det er også viktig å merke seg at myndighetene allerede har vært ute og spurt brukerne om hvilke regulatoriske barrierer de ser, så dette er et regelverk i bevegelse og nye endringer og tilpasninger kan komme.
 

Strømforbruket halvert

Svein Svimbil, daglig leder i Rogaland Taxi, fortalte om hvordan de i løpet av to år har halvert strømforbruket og blitt 25 % selvforsynt med strøm. Hovedtiltaket er solcelleanlegg på taket kombinert med batteribank. Solcelleanlegget produserer rundt 100.000 kWh i året og noe av strømmen brukes i et nyåpnet hurtigladeanlegg for drosjene. Men når alle drosjer skal ha nullutslipp fra 1.4.2026 blir behovet for strøm enda større. – Da trenger vi hjelp av myndighetene for å skaffe nok strøm, sa Svimbil.
 

Solanlegg er langsiktig investering

OneCo Elektro er en elektroentreprenør som satser stort på fornybart. Helge Jørgensen og Marie Kolderup belyste spørsmålet om solkraft er en god økonomisk løsning for næringsbygg. De pekte på at solanlegg er en langsiktig investering som ikke kan sammenlignes med andre typer investeringer. Lønnsomheten kan predikteres, men du vet ikke dette da pris varierer hele tiden. Estimert pris er 70-85 øre kWh i snitt de neste 10 år. Bare en liten økning i strømprisen kan øke lønnsomheten til et solanlegg betraktelig.

De to trakk fram gode eksempler fra egne kunder som har fått enestående resultater av sine investeringer i solanlegg. Blant annet Coop Økonom som gjennom sine investeringer i enøktiltak og solcelleanlegg på OBS Mariero har redusert forbruket fra 3 mill til 1,5 mill kWh årlig. Anlegget på Mariero er et av de største i Rogaland med en estimert årlig produksjon på over 550.000 kWh.
 

Ikke bare sol, batterier også

Aksel Kverneland, daglig leder i Kverneland Energi snakket om viktigheten av topp kvalitet, da aller helst produsert på Jæren ... Han understreket også at solceller ikke er nok, derfor begynte de tidlig med batteripakker.

Kverneland viste til mange eksempler på store besparelser av dieselbruk som resultat av solanlegg og snakket mye som nødvendige monitorering og kontroll gjennom styringssystemer under stadig utvikling.

- Vi må ikke bare følge med på strømprisen, vi må aktivt gå inn for å produsere så mye sol at strømprisen går ned mot 0, oppfordret han.

Lars Erik Holmen, daglig leder i Soleie AS, fortalte om muligheten ved deres forretningsmodell for leie av solanlegg til en fast og forutsigbar kostnad.